[Norwegian only] Roadtrip med 3 observasjonssteder på Østlandet - kort/mellom/lang kjøretid

Sist nymåne klarte jeg med litt anstrengelser å flekse med jobb og fikk dermed full uttelling av noen fine klare netter.
Svært fornøyd med hva jeg kunne krysse av på oppgave-lista etterpå. Har forbedret plasseringen i ett område, og funnet to helt nye.

Selv om jeg har høytliggende permanent observatorium langt der framme "i kikkerten" til neste sesong, så har jeg lyst til å fortsatt være mobil med både fotografisk og visuelt utstyr.
Godt å kunne reise alternative steder/retninger ettersom værmelding. Og ikke minst hyggelig å møte andre for å dele hobbyen med.

Men jeg synes tiden var moden for noen seriøse forbedringstiltak hva angår kombinasjonen av himmelmørke, observasjonsbekvemmelighet, og ikke minst kjøretid.
Her kommer en fortelling om en mer eller mindre sammenhengende reise, med tre astronomiske observasjonssteder som innebærer hva jeg kaller kort, middels og lang kjøretid. Hva angår kjøretiden har jeg tatt utgangspunkt i tilfeller med null kø, ingen stopp, fart som kanskje er "litt over" på landevei/motorvei, og avreise fra sentralt i Oslo hvor jeg bor.

Middels kjøretid: 90min - Femoen øst for Kongsvinger

Hadde aldri vært forbi Kongsvinger med retning Finnskogen - spennende med noe nytt!
Googles estimerte kjøretid stemte bra. Lange strekker med lave fartsgrenser her. La ut søndag kveld etter å ha jobbet meg fri, kjøreturen var ok bortsett fra miss på avkjøring til E16 litt etter Kongsvinger, der det var rot ved veiarbeid.

Hadde tidligere ringt damen som drev Dragonmoen camping og sagt at jeg sikkert ville komme ganske så sent, og det var greit å ordne seg selv på en ellers forlatt camping. For det var slik at de ikke ville leie ut hyttene etter 1. oktober. Hadde dobbeltsjekket med henne at det skulle være mørkt på plassen der jeg kunne sette opp telt, for eventuelt å kunne sette opp utstyr nær ved. Hovedsaken, som jeg forklarte, var at det ikke skulle være nødvendig å bære tungt utstyr langt, og ikke direkte lange veier å gå mellom oppstilling og camp. Fikk beskrivelse av hvorvan å kjøre til teltområdet, og at det var lett å unngå ett eller to lys på en låve som lå inntil. Så jeg så for meg å rigge utstyret på teltområdet, som altså ellers skulle være tomt. Det ble bedyret at det var meget mørkt der, og at de ikke tillot leietakerne å sette opp lamper.

Virkeligheten skulle vise seg en ganske annen, og vi får vel kalle dette en gigantisk misforståelse. Campingvognplasser er nok hva vi har i dag, campingplasser er unntakene. Dragonmoen er absolutt ikke noe unntak. Teltområdet bar tydelig preg av å være laget for "annenrangs borgere", selv her i nær-ødemarken. Det var en slags plen, med litt anleggsmaskiner inntil. Men man var her gjerdet ute, slik at det ville være vanskelig å forsere med utstyret og deretter gjennom et tett hav av campingvogner mot hva som kunne være litt mørkere. For teltplassen var så til de grader belyst at jeg neppe ville klart å sove der. Ikke en flekk som ikke var truffet av kraftige lamper, hvorav noen av typen kraftige gatelys. Og det var en rekke åpne lamper til campingvogn-forbyggene også nedover i det litt mørkere området mot vannet. Vil tro damen mente det var mørkt, fordi man ble blendet overalt og dermed så lite i skyggene.
Så her var det bare å trekke videre.

Plan B var en kjerrevei som gikk til venstre ca 1400m etter avkjøringen til Dragonmoen. Den var på kartet merket med bom et stykke innover, men skulle ha en liten slette rett før. Dessverre var hele den gjengrodde veien i stedet sperret med store stein tett ved hovedveien.

Plan C, innerst ved Femoåa (12.37119001E 60.20926353N) fungerte selv om det etter min smak var vel mye store trær tett på, spesielt øst og vest.
Ved velkomst-skiltet foran campingen, stedet for å ta inn til høyre mot resepsjonen og teltplassen, så fortsetter man rett fram ca 150m og kort etter et sterkt belyst bolighus på venstre hånd tar man rett venstre og har da et slags lavt og langt skur på høyre hånd. Det var rester av en låsbar bom et par hundre meter etter, men den var så rusten og forfallen at den neppe ville bli låst etter meg. Kjørte ca 1500m nordover på denne til enden og den lille snuplassen. Dette er kjerrevei i grei stand, helt fin å kjøre der såfremt du ikke har bil som er særdeles lav under.

Kom dermed fram sent og endret planen til å kun sette opp visuelt utstyr. Synes uansett en visuell første kveld er en fin tradisjon for å bli kjent med et observasjonssted.

Stedet ligger 211moh så ingen nevneverdig høyde-gevinst. Men mørkt var det. Med alle trær omkring ble røde dioder på utstyr litt vel kraftige. (har i ettertid satt biter av rød elektro-tape over de verste)

Vinden var anslagsvis kun 1-2m/s NNØ. Dugg/rim var ikke noe problem før utpå natta. Hadde det vært vestlig så kunne elv/myrhull 100m unna kanskje vært besværlig, selv om en 50m bred stripe med halvstore trær sikkert ville stoppe en del. Det store vannet Møkeren inntil campingvognplassen var 2km unna og dermed ikke noe problem. Gjetter på at heller ikke sørlig vind ville være til besvær der. Tett i tett med store trær imellom. På denne vindretningen var det ingen tegn til kondenspartikler oppover, men du bør selvfølgelig ha anti-dugg utstyr. Men tror ikke jeg engang ville gidde å prøve nede ved Møkeren på annet enn nordlig vindretning.

Fikk dessverre ikke tatt måling av himmelen. Telenor arbeidet på mobilnettet det døgnet, så jeg fikk ikke gjort en nødvendig oppdatering av programvaren til mitt Sky Quality Meter.

Har noen kjappe bilder fra stedet morgenen etter. (evt i større oppløsning)

Merk de to siste bildene. Bærer man utstyret 50m videre har man et større og mer åpent hugstfelt å stå på. Men der er veldig "gyngende vegetabilsk grunn", så det ville vært vanskelig å få monteringen stødig med mindre man gravde ned store stein eller liknende til stativbena.

Kunne ikke legge opp til enda flere steder på denne turen da det ikke var mye ekstra tid og dårlig med alternativer i nærheten. Dette er en stor og tett skog, og for de av oss som ikke er vant med Finnskog-liknende overvektst så kan det kjennes litt rart ut å reise såpass langt for å gjemme seg i et kratt.

Derimot har jeg i mellomtiden gjennom vennekrets kommet i kontakt med en stor grunneier lenger inn på Finnskogen, og han skal etter planen kontakte meg med forslag til åpne og mørke steder når han er tilbake fra elgjakta. Selv om hele regionen virker å være utelukkende skog og vann, med noen få hus her og der, så kan en jo håpe på en liten åpen ås!

Ble bare denne ene natta denne gangen, hadde glemt duggkappa samtidig som et tydeligvis kortsluttet varmebånd stoppet begge dugg-kontrollerne, som selvfølgelig ikke hadde reserve-sikringer meg seg.

Kort kjøretid: 45min - Hurum nær Rødbyvannet

Med bil allerede lasta med utstyr, fritid ordna, så var det en kjapp tur innom heimen for middag og reservedeler.
Kveldens plan var å finne et bedre observasjonssted enn Bysetermåsan, ved å bare kjøre litt lenger. Man kjører til Bysetermåsan på 30min, og hvis jeg i stedet fortsetter 155 og 120, så er jeg godt ute i Dalefjerdingen på totalt 45min. Dette blir mellom Lyseren og Øyeren. Har stått der ute hos venner med gård, og jevnt over er det noe mørkere enn Bysetermåsan. Nord er der langt bedre, vest omtrent samme, øst supert, mens lavt mot syd ser ikke bedre ut trolig siden en så smått nærmer seg Askim.

Men, blant få håndsopprekninger virka det som Hurum var mest interessant blant kortreiste alternativ, om man skulle se på noe annet enn Bysetermåsan. Så hva gjør man ikke for fellesskapet, om det passer en selv greit nok.

Rammen var å finne et godt sted fra den ikke-bombelagte grusveien som går øst-vest på sørlige Hurum, mellom Tofteveien/Rødbyvannet og Rødstøa.

Hadde kjørt ganske kort fra Rødbyvannet da en stigning med 180°-sving viste seg som et stort åpent krater. Her var parkering og ståplass for 4-8, men fortsatte likevel.
Så viste det seg at plan A, som var hugstfeltet ved Midskogmyra, hadde blitt et sprengnings- og byggeprosjekt etter siste flyfoto. Bom mot sørgående grusvei sperret nå etter få meter, og der var det for mye store trær som sperret i nord, sør og vest. Øst var for lys her inne, tror det bl.a. er mye belysning nær begge sider av Oslofjorden.

Kjørte litt videre og testet flere potensielle avstikkere, med bil som her høy under, og kan si jeg nok har sett på alle muligheter. En odde sør i Røskestadvannet kunne så vidt hatt ok sikt om man kappa noen småtrær, men her rimet det bra allerede. Et hakk østover igjen ved Nysetra kan en kjøre en 150m kjerrevei sør og opp på et lite platå. Ingen bom, fint der, bortsett fra høye trær ganske tett innpå i alle kanter. Selvfølgelig helt fint om en skal "gjøre noe rett opp".

Så tilbake til "krateret" 59.58883N 10.49457E, hvor det ikke hadde rimet i mellomtiden. Kunne rett før, på vei tilbake, så vidt se et par gårdslys vest for Rødbyvannet. Men alt helt mørkt fra standplassen. Dette er mellom Knivsvikåsen og Kleivenåsen, i starten på oppstigninga til sistnevnte. Så la oss kalle observasjonsstedet Kleivenåsen.
Bare en mikroskopisk bekk å finne litt bortenfor, ellers virket dette som en tørr liten dal hvor det var akkurat nok fall-luft til å bremse dugg/rim.

Bilder fra Google Earth er de mest oppdaterte her, har bare grodd litt lavt buskas siden den gang, og grunnen på plassen inntil veien er fast og fin med småstein i tørr og hard leire. Horisonten var slett ikke verst. Tre-randen på Bysetermåsan går hakket lavere fra NNV til Ø (men nord er jo der ganske utvaska der likevel). Mens sør-himmelen som er noenlunde mørk på måsan, er nokså stengt med mindre du stiller deg utpå myra. Kleivenåsen har 2-3 ganske store trær stående igjen etter hugsten, og selv om de tar litt innpå himmelhvelvingen så var de i praksis ikke til sjenanse. Hovedsaken er at det totalt sett er mer åpent ved Kleivenåsen, som jeg altså på de fleste måter likte bedre. Grei nok horisont alle veier, gitt at vi også her er skikkelig i skogen. Vest var best - og hadde nok mørkest himmel sammenliknet med andre retninger i lik høyde. Er relativt lite lys på andre siden av fjorden, som går inn mot Svelvik. Så fordi østhimmelen virka i lyseste laget da jeg hadde kjørt lenger øst, så tenker jeg at Kleivenåsener en god sentrering på Hurom sånn lysmessig. (antydes også av LP-kartet)

Da jeg hadde pakket ned på morgenen kom en tømmerhugger kjørende forbi. Men null biler ellers hele natta. Ut fra hva som finnes innover gjetter jeg på at dette var en typisk kveld/natt. Så ikke noe stress at teleskopene settes bare 10m fra grusveien, med ens parkerte biler imellom.

AstroSpot Hurum-Rødbyvannet i gryning

Tror man oppnår ganske det samme ved å kjøre hit eller tilsvarende langt forbi Ytre Enebakk. Målinger måtte avgjøre forskjeller i mørkheten. Så da blir egentlig andre egenskaper ved stedet avgjørende.

Finner dessverre ikke SQM-målinger som jeg mener jeg tok en gang på Bysetermåsan, men på denne natta på Kleivenåsen 2016-10-04 02:40 +30min , så lå verdien nokså jevnt på 21,2. Ikke galt så tett på byen, eller hva?

Interessant:
Tok for meg enkelt-frames av NGC7000 tatt fra forskjellige steder, under sammenliknbare atmosfæriske forhold og høyde på himmelen under tagning, og gjorde enkelte mindre vektinger for å kunne sammenlikne i et regneark og få en ganske god pekepinn.
Jeg kan eksponere ca 2,25 ganger lenger på Kleivenåsen enn på Bysetermåsan.

Deal-sealer: Hørte ikke om flere som tok turen ut på Bysetermåsan etter våre ulve-rapporter sist vinter. Husk at Hurum-ulven er myye mindre ;)

Lang kjøretid: 180min - Valdresflya nord for Beitostølen

Ikke nytt område for meg, fjerde natt oppå flya, hvorav alle gangene har gitt "over-disen-opplevelser". Forskjellen denne gangen var at jeg skulle forsøke å komme meg litt lenger unna fylkesveien.
Hadde på oppgavelista å forsøke Hardangervidda ved Dyranut, som på drøyt 1200moh er 150m lavere, men fremdeles har "høyfjellseffekten". Som jeg forstår kan man ta inn fra Tråstølen, og at kartverkets markering av veibom kanskje ikke er noe problem, slik at en kommer unna alle sporadiske billys.
Denne muligheten finnes ikke oppe på Valdresflya, her er det bare noen få parkeringslommer som stikker seg såvidt unna FV51. Men, det hadde i forkant kommet snø på Hardangervidda som omtrent eneste av fjellovergangene, så da passet det greit å velge Valdresflya nå også. (hadde også et ærend ved kåken nede på Beito, god base)

Tanken var da å komme seg et stykke unna veien med min astro-vennlige sykkelvogn, enten ved å sykle eller trekke for hånd.
Men på recon dagtid fant jeg at det lå snødekke fra topp-punktet og nordover, der jeg hadde plan å trille inn. Nokså bart der det begynte å helle sørover, men for mye stor stein for sykling/trilling. Da oppdaga jeg at en av p-plassene 61°22'22.4"N 8°48'56.0"E nå egnet seg for lure seg enda noen hakk innover, drøyt 100m. Plassen hadde liksom "est seg innover". Bestemte meg for å prøve denne på natt til søndag 2016-10-09, da værmeldingen var meget god. La oss kalle observasjonsstedet Fisketjerne, subsidiært Fisketjerne@Valdresflya, siden nevnte vann er rett på østsiden.

Jeg hadde en idé om at sporadisk tungtransport, som har vært det eneste bittelitt plagsomme der oppe, ville være på et minimum lørdag kveld. Mot tidligere ganger hjalp det betraktelig å komme seg såpass unna veien. Nordgående biler viste knapt lysene før de var opp på siden og forbi, mens sydgående kom over hellingen ca 400m før, dog ikke med lyskjeglen rett på. Vil ellers kanskje forsøke å komme meg lenger innover en gang tidligere på høsten. Men dette var slett ikke galt ettersom det kom en tidlig hint om kommende lykter, og det var lett å bare la væra å stirre akkurat den retningen over 10-15 sekunder, så nattesynet var lett å bevare. Det var én bil i halvtimen fra ca 22:00, mens ut over natta gikk det over en time mellom hver bil denne gangen. Likevel var det i en kort periode rett over midnatt en del biler. Sikkert fra et arrangement eller noen som skulle tidlig hjem fra høstferie, sånn er vrient å forutse. Men altså ikke noe problem, og jeg kan ikke se/måle noe dårligere med de frames som ble tatt da, sammenliknet de i samme serier tatt helt uten biler.

Drev og fotograferte med en kort Star71 f=350mm mens jeg koste meg med en større visuell rigg for å "teste grenser" under de nær perfekte forholdene.
SQM-målinger fra 2016-10-09 02:10 over 15min lå verdien ca på 22,1. Bra, tatt i betraktning av at området hadde ca 50% snødekke.
Det store med å komme seg helt opp på slike høye steder er langt mer enn mørk himmelbakgrunn. Da jeg begynte med hobbyen trodde jeg at man ville observere fra høyden for å ha mindre luft og mindre sjanse for skyer. Nå forstår/tror jeg at den viktigste årsaken er å komme seg over høyder som ofte har ugrei temperatur-gradient, s.k. bad layers på godt norsk, noe som gir direkte utslag bl.a. i seeing uttrykt i buesekunder. Har fulgt med meldingene en del (mer enn hva jeg har tid til), og det er veldig vanlig ved samme værtype i hele landsdelen å se prognoser på over 2 buesekunder i lavlandet mens samtidig 0,6-0,7 på platået.

Veldig interessant - samme test med NGC7000 som beskrevet under Kleivenåsen:
Jeg kan eksponere ca 4 ganger lenger på Valdresflya enn på Kleivenåsen, og ca 9 ganger lenger enn på Bysetermåsan, og samtidig få den enkelte frame til å bli radikalt mye bedre hva angår kontrast og oppløsning.

Dessverre fikk jeg ikke tatt skikkelige bilder i superwide denne gangen, hadde bare ett kamera da jeg hadde rota bort spesialkabelen til CCDen.
Oppdaterer med skikkelige bilder fra Star71+Canon5D2 straks prosessert.
I mellomtiden noen knips fra stedet, og fra påfølgende gryningen er da tåka viste seg å ha ligget tjukk for "de der nede" (flere her):